This study focuses on classroom communication within an inquiry-based science education (IBSE) program, called NTA (Naturvetenskap och Teknik för Alla). The overall aim of the study is to highlight the ways in which productive and engaging conversations are conducted in the classroom. We have analysed the work within the unit ”The Chemistry of food” and the theme testing of fat in food in grade five and six in a Swedish and a Danish science classroom. We have used video cameras and mp3-players to follow the classroom interaction. Our findings indicate that the classroom communication was focused on everyday science content and that the introduction and the summary of the theme were very important for the pupils’ possibilities to productive disciplinary engagement.

Recent research on science education has increasingly focused on the role of exploratory talk for learning science in school. This study was conducted in third grade in the Swedish compulsory school and shows how difficult exploratory talk in science is to achieve. The recordings of each lesson focused mainly on the teacher but included the pupils as the teacher interacted with them. The empirical material was analysed from two different perspectives: ways of communicating the science content and communicative approach. The analysis of the classroom practice showed that scientific descriptions were dominating ways of communication. Only in a few cases explanations of scientific phenomena were in focus. Those situations caused turning points into more interactive/dialogic communications or exploratory talk. One main conclusion is that exploratory talk and scientific explanations are not easily achieved when working in primary school. These skills are not automatically attained by the use of inquiry-based material - it needs to be trained!

Det som fokuseras i denna artikel är handledningen under den verksamhetsförlagda delen i lärarutbildningen (VFU). Vi har ett intresse för vad som händer i samspelet mellan handledare och studerande och finner inte tydliga analyser av detta i tidigare studier. Från en omfattande internationell forskningsöversikt (Clarke, Triggs & Nielsen, 2012) kan man dra liknande slutsatser. Forskning om lärarutbildning har sammanfattats vid flera tillfällen. Många forskare påpekar dock att forskningsområdena lärarutbildning respektive lärande ofta är åtskilda (t ex. Oser & Baeriswyl, 2001; Wideen, Mayer– Smith & Moon, 1998). Ahlström & Kallos (1996) fokuserar den svenska forskningen (se även Hegender, 2010) och noterar att forskningen uppmärksammat praktikperiodens betydelse men inte analyserat vadstudenterna lär sig under skolpraktiken. De konstaterar att  undervisningsmönster och uppfattningar om yrket snarare förstärks än ifrågasätts. En studie av Timperley (2001) som ligger inom vårt intresseområde fokuserar på handledares samtal inom ramen för ett träningsprogram i lärarutbildningen. Det finns många studier redovisade men merparten fokuserar på andra aspekter än lärandet och överföringsprocesser.

Vi är intresserade av hur handledarna delger sitt yrkeskunnande till sina adepter. Med andra ord kombinerar vi här lärarutbildning och lärande.

This study concerns teachers’ professional knowledge. Sixteen teachers, all with more than 25 years’ experience in the profession, participated in the study in which they were given three differ- ent opportunities to show and formulate their professional skills. We initially asked the teachers to answer questions via e-mail. In the second part, the teachers were filmed in various teaching situations that allowed stimulated recall conversations afterwards. The analysis of this data then formed the basis of so-called dialogue seminars. The participating teachers show a great ability to create contexts for student learning. It was evident when they introduced new tasks and areas of work. Other important skills are, according to the participating teachers, dealing with students in groups and individually, organising, being leaders, and understanding students. The results also show there were a few occasions when the teachers touched upon subject didactics and learning theories in their discussions.

Vi håper at dette heftet kan inspirere og at kodeskjemaet (i vedlegget) kan fungere som et redskap til å observere og analysere klasseromsinteraksjoner, enten man skal analysere videoopptak eller sitte og observere i klasserom. Explora er et ekte skandinavisk samarbeidsprosjekt som har kommet i stand takket være økonomisk støtte fra Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning (HS-NOS). Tusen takk!

Jan, Glenn og Ragnhild fra Linköpings universitet, Hanne og Birgitte fra Aarhus Dniversitet og Sonja og Marianne fra Dniversitetet i Oslo har mottes til eksplorerende workshops i Sverige, Danmark og Norge og jobbet fram dette produktet som du na holder i handa. Til dette arbeidet har vi fatt hjelp og go de råd fra bl.a. Lasse Bjørklund, Kirsti Klette, Nina Arnesen og Berit Haug. Tusen takk!

Pa workshopene observerte vi klasseromsvideoer fra hverandres land, kodet, diskuterte og utvekslet erfaringer. Mange naturfaglige utfprdringer er samtalet om i vennlige omgivelser, og ikke minst har vi fatt økt innsikt i likheter og forskjeller i de skandinaviske naturfags-klasserom.

For a fremheve det skandinaviske samarbeidet har vi valgt å skrive pa alle tre språk. Noen avsnitt er skrevet pa svensk, noen på dansk og noen på norsk. Ulike eksempler på bruk av kodeskjemaet er også presentert på ulike mater for å understreke variasjon og fleksibilitet.

Vi anbefaler flere å prøve skandinavisk samspill!

Marianne Ødegaard

Kapitlet handlar det om kommunikation och interaktion mellan lärare och elever.Löfgren m.fl. prövar ett analysverktyg för att studera dialog- eller interaktionstyperi klassrummet. Har samtalet om ämnet någon betydelse ochvilka olika typer av elev- lärar-interaktion kan finnas? Samtalet är enligtförfattarna kontextbundet till respektive ämnes diskurs. Inom naturvetenskaputgörs diskursen främst av beskrivningar, generaliseringar och förklaringar,med andra ord hur läraren får eleverna att tillägna sig och användanaturvetenskapliga begrepp. De visar på mönster i interaktionenmellan lärare och elev och genom framför allt sociokulturella teorier omlärande analyserar de vilken typ av interaktion som bäst främjar begreppsutveckling.